Feiring jernverk
Feiring jernverk ble anlagt i 1798 og var i drift i åra 1806 til 1818, som en del av Eidsvoll værk, eid av Carsten Anker.
Drifta av verket inngår som en viktig del av hendelsene på Eidsvoll i de dramatiske åra rundt 1814. Feiring jernverk var en betydelig virksomhet, og masovnen som fortsatt troner ved elva, gjør det mulig å se at dette en gang var et industrisamfunn med arbeid i gruver, med tømmerhogst, kjøring, kølbrenning og røsting. Feiring jernverk er i dag underlagt Eidsvoll museum som er en avdeling i Akershus museum.
Verksvandring
Under Jernverkshelga kan du være med på verksvandring. Dette er en vandring med lokalkjente guider mellom hustuftene, hvor det også dukker opp små dramatiseringer, sang og kulokk underveis. Her kan du få vite mer om dette lille industrisamfunnet, hvor på det meste var 168 menn, kvinner og barn som levde sine liv. Masovnen har en sentral plass i verksområdet og er et naturlig blikkfang. Men her finnes også murer etter blant annet kølhus, bakerovn, forvalterbolig og kontorbygning.
Feiring jernverk og grunnlovsjubileet
Carsten Anker var født i Halden i 1747, men flytta tidlig til København og bodde mesteparten av sitt liv der. I 1794 kjøpte han Eidsvoll jernverk, som var et av Norges eldste jernverk. Han starta en storstilt modernisering og utbygging av selve verket, og av hovedbygningen som vi nå kjenner best som Eidsvollsbygningen.
Feiring jernverk var et ledd i Carsten Ankers utbyggingsprosjekt og ble etablert for å effektivisere hans jernverksdrift. Eidsvoll verk var gammelt og slitt og hadde blant annet behov for ny masovn. I skogen i Feiring hadde det blitt henta ut jernmalm i et par hundre år allerede. Derfor ønska Anker et jernverk med egen masovn nettopp her, nærmere malmen og med god tilgang til tømmer for kullbrenning. Slik kunne jernet smeltes ut i Feiring og fraktes som jernbarrer til Eidsvoll for videre bearbeidelse der.
Feiring jernverk var i drift fra 1806 til 1818.Det vi si at begivenhetene i 1814 foregikk bare noen mil unna verksarbeiderne i Feiring. Opptakten til det som skjedde i 1814 startet mange år tidligere, nemlig i 1808, det året vi skildrer i «Menn av malm, jenter av jern». Dette året gikk Sverige inn i Napoleonskrigen mot Frankrike og Danmark-Norge på den betingelsen at de skulle få Norge hvis de klarte å slå Frankrike og Napoleon. Høsten 1813 tapte Napoleon et avgjørende slag i Leipzig. Frankrike trakk dermed Danmark-Norge med seg i tapet, og Kieltraktaten fra januar 1814 sier at Danmark må avstå Norge til den svenske trone. Men, som vi vet, var det sterk motstand mot en union med Sverige her i Norge. Denne motstanden resulterte i at Grunnloven ble skrevet i Carsten Ankers hus våren 1814.