Vår Maria er årets regissør
Vår Maria debuterte som hovedregissør for «Menn av malm, jenter av jern» i fjor. Hun er godt i gang med forberedelsene til årets oppsetning, selv om hun for tiden bor i Danmark.
– Jeg har takket ja til et nytt år fordi det var veldig moro i fjor, og jeg trives veldig godt oppi verket. Det er en passende utfordring og en god erfaring for meg, sier totningen Vår Maria. Hun studerer for tiden dramaturgi i Aarhus.
Mye å holde styr på
Det er ingen liten oppgave å holde styr på et ensemble bestående av 40-50 skuespillere, en hest, to griser og 4 musikere, på ei naturscene på flere titalls kvadratmeter. Alle skal loses gjennom en intens øvingsperiode som starter nøyaktig ei uke før premieren.
– Det er utfordrende å lede en så stor gruppe av folk, det er mye som skal koordineres, sier Vår Maria.
Vår Maria har vært med i Jernverksspillet i mange år, først som barn og deretter som voksen. Det var en stor fordel da hun i fjor gikk løs på oppgaven som regissør. Alle som opplevde fjorårets forestilling, vet at Vår Maria klarte oppgaven med glans. Likevel føler hun seg bedre rustet i år.
– Jeg har nok bedre oversikt over hvor lang tid ting tar, og hvordan jeg skal fordele energien i øvingsuka. Og så vet jeg litt mer om hva som kreves av planlegging sier Vår Maria.
Prøver å sette sitt preg på stykket
Handlingen i stykket er i store trekk den samme siden urpremieren i år 2000, men noen endringer blir det alltid fra år til år.
– Mye av stykket er lagt på grunn av rent praktiske forutsetninger, og valg regissører før meg har tatt. Jeg synes det er gøy å finne ut av hvordan jeg kan påvirke et stykke som har så mye historie og faste rammer, hvordan jeg kan sette mitt preg på noe som er så etablert, sier Vår Maria.
Helt egen stemning i verket
Nå er eksamen unnagjort, og Vår Maria gleder seg til sommerferie. I slutten av juli starter øvingsuka langt til skogs i Feirings skoger.
– Jeg gleder meg masse til å komme opp i skogen og møte folk igjen! Og å høre sangene! Jernverksstemningen er helt spesiell, den er vanskelig å forklare. Det er masse samhold og lek. Og så er det nok litt nostalgi også; både musikk, replikker, lukter og lyder sitter liksom helt inni margen på oss, avslutter Vår Maria.