Til minne om Hans Ekornholmen

Jernverksøving på Tangen i 2011. Foto: Lars Trygve Rømmerud

Det var en uvirkelig opplevelse å få beskjed om at Hans hadde gått ut av tiden.
Så uventet.
Så brått.
Så tidlig.
Det er rett og slett ikke til å fatte.

Tankene går først og fremst rett til Hans sin kone, døtre, svigersønner og barnebarn. Hans var en dedikert ektemann, pappa, svigerfar og bestefar. Hans var også flere sin gode venn. Det er mange som kjenner på tomrom og savn. Hans var mye fint for mange mennesker.

Hans hadde et stort og mangeårig engasjement, og entusiasme, for
Jernverkshelga og jernverkspelet. Både spelet nede ved jernverket og rundt spelet som foregår oppe ved gruveinngangen St. Pauls gruva. Den jobben han har gjort for Jernverkshelga kan ikke måles. Eidsvoll 1814 sier at «Engasjerte mennesker forandrer verden».Hans var et slikt engasjert menneske, og han har satt store spor etter seg.

Hans var opptatt av historie og politikk, hvordan dette påvirket enkeltmennesker og små bygdesamfunn. Gjennom Jernverkshelga ble dette visualisert gjennom teateroppsetning både ved jernverket og ved St. Pauls gruve. Ofte satt Hans med øynene fulle av tårer og fortalte meg hvor stort inntrykk det gjorde når han så enkelte scener utspille seg. Han ble berørt over hvordan livet oppunder Skreitoppen og ved Bladtjernet faktisk var i sin tid tidlig på 1800 tallet. Han ville fortelle historien om menneskene, hvordan livene deres var, og hvordan de slet og klundret. Han reflekterte over arbeidsfolkets kår, og trakk enkelte paralleller til samfunnet vi kjenner i dag.

Jernverkshelga har mye å takke Hans for. Han har vært leder av Jernverkshelga i flere perioder, sittet i styret i enda flere perioder og han har deltatt både i oppsetningen ved jernverket og ved gruva. I 2011 fikk han også skrevet inn en ny scene i manuset til Tor Karseth.

Hans var på mange måter en bauta ikke bare i Feiring, men i hele Eidsvoll. Vi ser sporene etter Hans mange steder i det lokale kulturlivet, men særlig i teater og spel. Jernverkshelga har vært priviligert som har fått nyte godt av hans engasjement og  kunnskap. Og vi har vært heldige som har fått lov å kjenne, og jobbe sammen med Hans som menneske. Han var kunnskapsrik og engasjert, men mest av alt var han en skikkelig fin fyr.

Vi vil fortsette arbeidet og engasjementet i dyp takknemlighet til Hans. Takk for den tiden vi fikk sammen. Takk for samarbeidet, samtaler, latter og frustrasjoner vi har delt. Vi har ledd mye, og vi har lært mye.

En av de sangene som både Hans og jeg lyttet til med tårevåte øyne hvert år, enten det var Norunn eller Eline som sang, er også den som passer best akkurat nå.

«Madam Klouman, Madam Klouman,
gi oss lyset, gi oss håpet,
et streif av solskinn og en dråpa doktormedisin.
Madam Klouman, Madam Klouman
du kan lege, du kan lindre
i alle fall blir smerten mindre
når vi kjenner varmen din.»

Med takknemlighet og ydmykhet minnes Styret i Jernverkshelga Hans Ekornholmen.

Hege Granberg
Leder av Jernverkshelga