Skal se forestillingen for første gang!

Vegard Halvorsen har deltatt som skuespiller gjennom alle de 19 årene som «Menn av malm, jenter av Jern» har blitt spilt, men i år har han bestemt seg for å se forestillingen for aller første gang!

Ved urpremieren i 2000 var Vegard et nytt tilskudd i Feiring (flyttet hit i 2008) og kastet seg ut i rollen som den svenske jernverksarbeideren Erich Eelsten.

– Jeg måtte lære meg å snakke noenlunde troverdig svensk, og det gikk tydeligvis brukbart, for noen av de andre lokale skuespillerne, som ikke kjente meg fra før, kom til meg etterpå og sa de hadde tenkt jeg måtte være en av svenskene som jobba på Feiringklinikken, forteller Vegard med et smil!

Gjennom årene har Vegard også vært å se i rollen som Jens Pedersen Norddalen, den unge optimisten som reiser til Bærums Verk for å lære, og Carl Bergström, den svenske arbeideren som ulykksalig blir tatt i stjele mat fra magasinet. Etter tjue år er det mange minner, men noe sitter ekstra godt.

– Under premieren i 2004 tråkka jeg over noe skikkelig da jeg hoppa av scena i rollen som Jens. Det var virkelig vondt, men jeg gjennomførte den første forestillinga nærmest i adrenalinrus! Da jeg våkna dagen etter klarte jeg imidlertid ikke tråkke ned på den skadde foten i det hele tatt, og skyndte meg på legevakta der jeg fikk beskjed om at beinet måtte gipses fordi røntgenbildene viste brudd i ankelen! Jeg svarte at «det går bare ikke for jeg skal spille en av hovedrollene i jernverksspillet om fire timer». For egen risiko ble jeg derfor teipa opp og utstyrt med ei støtteskinne i stedet, og gjennomførte resten av forestillingene med lange ullstrømper og rause doser smertestillende. Mandagen etter var jeg tilbake på Stensby sjukehus med forventning om en skjennepreken fra legen og seks uker i gips, bare for å høre den mer erfarne legen fortelle at «bruddet» jeg opprinnelig hadde fått påvist nok stammet fra en tidligere fotballskade fra jeg var yngre og ikke hadde noe med det nylige uhellet å gjøre! Heldigvis var ankelen bare kraftig forstuet, men hadde det ikke vært for at jeg måtte tilbake på scena den lørdagen hadde jeg altså likevel endt opp med gips i seks uker, uten brist eller brudd…

Som en av de virkelige veteranene har Vegard deltatt på samtlige forestillinger, men i år blir det en pause.

– For meg har det alltid vært den uka av ferien jeg har klart å koble mest av fra det jeg driver med ellers, det vil si super rekreasjon i vakre naturomgivelser langt fra støy og trengsel, sammen med masse fine folk i nær sagt alle aldre. De siste åra har det dessuten vært ei veldig fin årlig familiegreie å gjøre sammen med sønnen min, som nå er 16 og har vært med siden han var knapt fire.

I år ser han frem til å delta som publikum under Jernverkshelga og å se forestillingen for aller første gang!

– Jeg gleder meg veldig! Jeg forventer en veldig fin opplevelse, og vil sikkert være særlig spent på de nye rolletolkningene og om det er noe annet nytt siden sist. Jeg ønsker hele ensemblet lykke til!