Hvis vi ser for oss en situasjon der det viktigste sikringsarbeidet er gjennomført, og kanskje også noen prioriterte restaurerings- og formidlingstiltak, sitter man med et område med kulturminner og andre elementer (skilt, stier) som skal vedlikeholdes.
Det er ingen ulempe at mange er involvert i dette arbeidet hvis det bare er definert i klare avtaler, og alle er enige om hvem som har det faglige ansvaret og kan ta avgjørelser. Det kan tenkes mange parter i disse avtalene; for eksempel fylkeskommune, kommunen, museet, venneforeninga, private grunneiere, turlag eller andre foreninger osv.
Også her er det viktig at alle praktiske tiltak som settes inn må gjennomføres med maskiner og utstyr som ikke skaper unødig slitasje eller skader kulturminnene. Nødvendig kjøring med tyngre redskap foretas på frossen mark.