Bevaring

Hovedmålet for bevaringsarbeidet er å sikre bevaring av de fysiske kulturminnene/sporene etter Feiring Jernverk.
Det er imidlertid nødvendig å presisere hva man forstår ved "bevaring" i denne sammenhengen:
Bevaringsarbeidet skal ta sikte på - med et minimum av fysiske inngrep – å opprettholde inntrykket av Feiring Jernverk som et helhetlig jernverksmiljø.

Det er utstrakt enighet om at restene etter Feiring Jernverk skal bevares. Her ser vi bl.a. kullhusfundamenter.

Jernverket i Feiring slik det ligger i dag kan defineres på flere måter.

Historisk betraktet er verket ved Torgunrudelva en del av en epoke i Eidsvoll Verks virksomhet, en del av Carsten Ankers 1800-tallsdrøm om en blomstrende industri. Og gjennom Carsten Anker og Eidsvoll kan det kobles til dansk-norsk og europeisk industrihistorie. Verket i Feiring representerer en langsiktig satsing, som ble et forholdsvis kortvarig teknisk og sosialt eksperiment.

Organisatorisk er verket en del av det kommunale Eidsvoll museum, mens det i praksis er mange aktører/brukere; private grunneiere, Feiring Jernverks Venner, Jernverkshelga med skuespillere og publikum, turgåere osv.

Kulturminnet Feiring Jernverk kan vi definere som de fysiske restene som finnes i landskapet, først og fremst tuftene/ruinen av selve verket, men også gruver, dammer, ferdselsveger og andre "utløpere". Det er dette kulturminnet (eller store deler av det) kommunen og venneforeningen ønsker å bevare og utvikle.

Til dette kulturminnet knytter det seg selvsagt også bevaringsverdige immaterielle elementer, dvs. historier om mennesker og prosesser.

Det unike ved Feiring Jernverk som kulturminne er at det er et "komplett gruve- og verksmiljø" (riktignok i ruinform) som ligger bevart i landskapet. Beliggenheten "utenfor allfarveg" er hovedårsaken til at det er bevart, og samtidig en av utfordringene når man skal utvikle området og formidle historien.

Både kommunen og fylkeskommunen har nedfelt sine ønsker om bevaring av Feiring Jernverk i ulike plandokumenter, uten at de har definert hva kulturminnet består i, hvorfor eller hvordan det skal bevares, eller hvem som skal gjøre det. Det er derfor et behov for å utarbeide både en sikrings- og skjøtselsplan (med foreliggende utredning som grunnlag), og klare avtaler om framtidig vedlikehold.

Som grunnlag for arbeidet med bevaring kan man sette opp en del momenter basert på vurderinger av anleggets "verdi" som kulturminne (se også del 2):

Anlegget er spesielt, og helt klart bevaringsverdig. Det er (en del av) ett av ca 20 norske jernverk som har vært i drift i perioden 1620 – 1900. Kun ved et fåtall av disse fins det bevarte rester av produksjonsanlegg.
Anlegget er viktig for kommunens og lokalmiljøets identitet som "jernverksområde", knyttet til Eidsvoll Verk og Carsten Anker
Anlegget og dets historie er et interessant element i den regionale og nasjonale industrihistorien
Restene etter jernverket i Feiring er et forholdsvis komplett og kompakt anlegg, med en beliggenhet som gjør det praktisk mulig å bevare (står ikke pr. dags dato i vegen for tettstedsutvikling eller annen virksomhet)
Det er gode muligheter for å "aktivere" anlegget, i tråd med nyere politisk syn på vern og utvikling av kulturminner i samfunnets tjeneste

Utgangspunktet og målet for enhver aktivitet på og rundt jernverksområdet må være at Feiring Jernverk er et bevaringsverdig kulturminne, og at dette kulturminnet må forvaltes på en måte som sikrer faglig forsvarlig bevaring og kontrollert bruk og utvikling.

Vernebehov og nødvendige sikrings- og bevaringstiltak må altså samordnes med lokale og regionale ønsker om utvikling og bruk av området. Det må utarbeides sikrings- og skjøtselsplaner, og avtaler om framtidig vedlikehold. Aktuelle tiltak må beskrives og kostnadsberegnes.

Når det skal søkes penger til sikrings- og bevaringstiltakene må noen "eie" prosjektene, og det må være klart hvem som skal ha både det formelle, det faglige og det økonomiske ansvaret før nye prosjekter settes i gang.