"Feiring Jernverk" – bakgrunn og historie

Gruvedriften i Feiring

Gruvedrift i Feiring har en lang historie. Kanskje var den i Ankers periode mer avansert enn det som var vanlig ved for eksempel gruvene på Sørlandet?

Gruvedriften i nærheten av Feiring utgjør et eget felt av Eidsvoll Verks historie. Det var selvsagt en tett forbindelse mellom aktiviteten ved gruvene og det som foregikk ved Feiring, så lenge anlegget der var i drift. Samtidig har gruvedriften en historie som strekker seg tilbake til Eidsvoll Verks tidlige historie. I den større sammenhengen er gruvedriften i tilknytning til Eidsvoll en del av det kapitlet i norsk jernverkshistorie som handler om hvordan verkene ordnet seg med forsyninger av malm. De fleste jernverkene i gammel tid fikk dekket mesteparten av malmbehovet fra gruver i nærheten av Arendal og Kragerø. Noen få steder, som på Eidsvoll, baserte man seg hovedsakelig på malm fra andre forekomster. Gruvedriften ved Eidsvoll er derfor et viktig sammenliknings-element i den totale norske jernverkshistorien. - Et tilleggsmoment her er at visse ting indikerer at gruvedriften ved Eidsvoll i Ankers periode fungerte på et mere avansert vis enn det som var vanlig ved jerngruvene lenger sør i Norge (stollbygingen er et eksempel på dette).

På bakgrunn av dette er det etter vår mening misvisende å betrakte virksomheten ved Feiring som en parentes eller en ubetydelig episode i historien.

For det første førte byggingen og driften av Feiring-anlegget med seg en omfattende menneskelig aktivitet – knyttet til arbeideres og bønders innsats – som er et interessant emne i seg selv, både som en del av nærområdets historie og som en del av den generelle historien om liv og virksomhet ved og i tilknytning til de norske jernverkene.

For det andre utgjorde Feiring-anlegget et hovedelement i den siste fasen i Eidsvoll Verks historie – og dette verkets lange og begivenhetsrike historie er utvilsomt noe som må være med når den totale norske jernverkshistorien behandles.

For det tredje er Feiring-anlegget et monument over forsøket på å omforme Eidsvoll Verk fra et nedslitt, gammeldags jernverk til et omfattende og avansert industrianlegg.

For det fjerde kan virksomheten på Eidsvoll og ved Feiring ses som uttrykk for en økonomisk patriotisme, som gjør det interessant å se Carsten Ankers jernverksprosjekt i sammenheng med hans innsats knyttet til begivenhetene i 1814.

Ruinene av produksjonsanlegget ved Feiring og gruvefeltet i nærheten utgjør kulturminner som representerer en viktig del av norsk jernverkshistorie, og bør derfor tas vare på, samtidig som det gjøres tiltak for å formidle den spennende og interessante historien i tilknytning til disse kulturminnene.