Bakgrunn for Jernverkshelga
Jernverkshelga er et kulturarrangement som går over tre dager. Med Jernverkshelga ønsker vi å bringe Feiring jernverk, som det unike historiske kulturminnet det er, fram i lyset. Forhåpentligvis kan et slikt arrangement markere bygda Feiring på en positiv måte. Vi håper å kunne tilby folk en anledning til å ta pause fra hverdagen og få en fin opplevelse, ute i friluft og på historisk grunn. I Feiring jernverk kan omgivelsene bidra til at vi klarer å skru tida litt tilbake.
Det historiske spillet "Menn av malm, jenter av jern" er hovedattraksjonen under Jernverkshelga. Forfatteren Tor Karseth forteller om bakgrunnen for teaterstykket:
Livsmot og egenverd, malm og jern
Målet med teaterstykket "Menn av malm, jenter av jern" er å gi deg en forestilling om hva Feiring jernverk var. Kildene er først og fremst "Feirings historie" - og forfatterne Aage Lunde og Maja Tosterud (bind I og IV), samt Gunnar Thuesens artikkel i Volund 1953. På grunnlag av dette materialet hadde Guro Ekornholmen skrevet et synopsis med et persongalleri som ble et viktig utgangspunkt for meg da jeg kom inn som forfatter våren 2000. Jeg beholdt de fleste personene, og har forsøkt å la dem leve og blomstre fra mai til november 1808.
Det er krig, og svenske tropper ligger på østsida av Glomma. En av svenskekongen Gustav IV Adolfs luftballonger med flygeblad kan ha landet i Feiring. Mange ble utkommandert til krigstjeneste, og jernverket søkte om fritak for flere, blant dem Jens Pedersen Norddalen. Han ble i stedet sendt til Bærums verk for opplæring i støping og forming.
Uår med nattekulde og kornmangel førte blant annet til at det brøt ut blodsott, eller dysenteri, ved Bladtjernet. Isen lå på Mjøsa i begynnelsen av mai, og situasjonen for folk ved verket og på gruveplassene var nok ganske håpløs. Nøden tvingte noen til å stjele, og Carl Bergströms mulkt på fem riksdaler for innbrudd ble første bidrag til fattigkassa ved verket. Episoden med rømte svenske krigsfanger skjedde i oktober 1808, og masovnen ble tent like etter, i november - med eller uten en finger, en neve eller en hel hurdøling.
I mine kilder står forvalter Klouman og kona Pauline fram som gode mennesker. Forvalteren står mellom barken og veden; mellom Carsten Ankers ønske om fortjeneste og arbeidsfolket som gjorde så godt de kunne under vanskelige forhold. Også de andre personene er historiske; tjenestejenta på Hurdal glassverk, Andrine, som er gift med Gudmund, og Peder, en hard negl for forvalter Klouman, som ble gift med Dorthe. Hun var den yngste søstera til Elisabeth, sønnen Jens' kone. Stor alderforskjell mellom ektefeller var altså et typisk trekk ved samfunnet.
Feiring jernverk var en betydelig virksomhet, og masovnen som fortsatt troner ved elva var bare en av mange arbeidsplasser. I tillegg arbeidet folk i gruvene, med tømmerhogst, kjøring, kølbrenning og røsting. Forestillingen har ikke som mål å gi et helhetlig bilde av all virksomheten ved verket. Vi følger noen menneskeskjebner i noen måneder. "Hva skal vi med gryter når vi itte har graut?" spør de i en av sangene. Samtidig må vi kunne tenke oss at livet også hadde sine gode øyeblikk. Både menn av malm og jenter av jern må ha hatt livsmot og egenverd.